Da var siste kapittel av den først fanfiction jeg skrev, postet. Og jeg kan endelig starte å dele de andre (og helt ærlig litt bedre) historiene mine med dere også. Er du MARVEL fan, kan du finne mye jeg tror du vil like i mine historier. Ja, jeg vet jeg skriver i kjent 50 Shades Of Grey stil (populært kalt “husmorporno”), men jeg vet da at det finnes iallfall et par husmødre her inne på blogg.no.
Uansett, jeg skal ikke “mase” på deg. Men, jeg hadde blitt veldig, veldig glad om du leste bittelitt. Og kanskje sa hva du syns. Og, JA, også kan du gjerne skrive en kommentar om hva som er din favorittfilm eller favorittserie, så kanskje jeg skriver en historie bare til deg.
Vet du hvordan det er å gå rundt å være redd og bekymret hele tiden, Jonas? Kan du tenke deg til hvor slitsomt det er? Kan du tenke deg hva det gjør med nattesøvnen, matlysten, orken til å gjøre noe? Kan du det, Jonas? Kan du det?
Kan du se for deg hvordan det er å gå julen og resten av vinteren i møte, vel vitende om at du må spinke og spare på strømmen, og dermed sitte å fryse i din egen stue? Kan du forstå hvordan det er å se stablen med ved minke og minke, og du stadig blir reddere for å måtte fryse i januar og februar, fordi den eneste muligheten du har til å varme opp huset ditt er ved (fordi strømmen er så dyr)? Kan du forstå hvordan det er å hver dag måtte planlegge alt ned til minste detalj, slik at du ikke må bruke mer enn ett elektrisk apparat om gangen? Kan du forstå hvordan det er, Jonas? Kan du det?
Kan du forstå hvordan det er å være ufør alenemor til tre barn, med den ville prisveksten vi ser nå? Kan du forstå hvordan det er å lage nudler eller tomatsuppe til middag flere ganger i uka, fordi du hverken har råd til å kjøpe eller å lage annet? Kan du sette deg inn i hvordan det føles å måtte fortelle venner og familie at du ikke har råd til julegaver i år? Kan du forstå hvordan det er for noen som alltid har klart seg selv, å vurdere å be matsentralen i kommunen om en pose med mat? Kan du føle tårene mine, Jonas? Kan du det?
Kan du forstå hvordan det er å måtte sove med klær noen ganger også lue, for å holde varmen om natta? Kan du forstå hvordan det er å grue seg til å våkne hver dag, hvordan det er å ikke se en ende på ting? Kan du se for deg hvordan det er å kikke i datohylla på Kiwi hver gang du handler, i håp om at det skal ligge noe næringsrikt der, som fisk eller annet, så du kan putte noe av det i fryseren hjemme. Kan du kjenne fortvilelsen min, Jonas? Kan du det?
Kan du forstå hvordan det er å planlegge dagen i morra, siden du må være våken om natta for å få vasket klær, når strømmen er billig (for det blir mye klær med tre barn og en voksen)? Kan du se for deg hvordan det er å ta en kattevask på deg selv, så barna får brukt varmtvannet? Kan se for deg hvordan det er å måtte planlegge hvilke dager det er “lov” for barna å bade? Kan du se for deg hvordan det er å sjekke timeplanen til barne for å se hvilke dager de kan dusje og dermed også vaske seg på skolen? Kan du se for deg det, Jonas? Kan du det?
Jeg husker med gru en debatt jeg på på TV2 sent på 90tallet. Da Kjell Magne Bondevik var statsminister. Der ei alenemor sa dette til han (direkte sitert) “Mitt største ønske er å kunne sende med sønnen min ferskt brød i matpakka”. Nå er det ikke lenge før jeg også er der. På grunn av renteøkning har boutgiftene mine steget med bortimot 1000,- mnd. Matprisen har også steget, så har utgiftene til drivstoff. Bilen står mye stille, den blir bare brukt når det er absolutt nødvendig. Huset er stort sett kaldt, og den lille veden jeg har blir spart på så mye som mulig, Lys blir skrudd av, huset er mørkt. Alt av pant blir lagret så lenge som mulig, i tilfellet jeg plutselig står uten penger noen dager. Trumf rabatt er en slags ekstrainntekt. Klær blir arvet, eller hentet på “gi det videre” her i kommunen jeg bor. Jeg er så sliten nå, Jonas. Så sliten. Kan du forstå det, Jonas? Kan du det?
beauty girl cry
Jeg har bare lyst til å sove. Våkne når det er over. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan dette skal gå, hvor jeg skal snu meg eller hva mer jeg kan spare på. Sparer jeg mer på strømmen nå, så fryser røra i huset mitt, og det har jeg ikke råd til. Jeg flytta dyna mi opp i stua jeg, for i kjelleren er det for kaldt til å sove. Snart må jeg nok flytta madrasser opp her også, så vi kan bo i stua i vinter, alle fire. Holde varmen sammen. Kan du skjønner hvordan det føles, Jonas? Kan du det?
Du er vel Statsminister, er du ikke? Du har makta, du kan bestemme, du kan endre, du kan hjelpe. Du kan vel det, Jonas? Kan du ikke?
Her på bloggen, vil jeg legge ut mine historier, kapittel for kapittel, samt litt videoer, håndarbeid, grafisk design, matlaging, og mye mye mer. Jeg gleder meg vilt til å dele alt dette med alle dere andre fantastiske bloggere her på blogg.no.
Historiene mine er fortrinnsvis på engelsk, da jeg skriver for et bredt publikum, også i utlandet. Jeg starter dette første innlegget med å dele coveret til min mest populære historie.
Heng deg på, dersom du som meg digger å lese 50 Shades Of Grey lignende historier, spekket med litt humor og drama.
